Hopp til innhold

Den baltiske landrygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aschberg, en del av den baltiske landrygg

Den baltiske landrygg er en rundt 200 kilometer bred rekke av moreneåser som ligger parallelt med sørkysten av Østersjøen fra Jylland til Estland. Det høyeste punktet er Wieżyca, sørvest for Gdańsk, på 329 moh. I Tyskland blir den vestligste delen av landryggen oftest kalt Den nordlige landrygg, etter dens beliggenhet i landet.

Landryggen utgjør den vestligste delen av Den østeuropeiske slette og den nordlige delen av Det nordeuropeiske lavlandet. Den ender ved Finskebukta i nordøst. Mot øst går den over i De belarusiske høyder, mens den i sørøst gradvis synker ned mot lavlandet i Polesie. Mot sør faller terrenget ned mot det vidstrakte Wisła-bekkenet. Mot sørvest og vest går landryggen over i Den nordtyske slette og i nordvest faller terrenget mot vest fra åslandet i Schleswig-Holstein til Nordsjøen.

Den baltiske landryggen krysses av elvene Oder, Wisła, Nemunas og Daugava. Blant landskapene som omfattes av landryggen er, fra vest mot øst, Angeln, Schwansen, Hüttener Berge, Dänischer Wohld, Holsteinische Schweiz, Mecklenburgische Seenplatte, Det pommerske innsjøplatå og De masuriske sjøer.

Jordsmonnet i de lavere delene av landryggen er fruktbart og gir grunnlag for høyproduktivt jordbruk. Rekkene av innsjøer og åsrygger er populære ferieområder. Områdene med fattigere, sandig jordsmonn er i stor grad dekket av granskoger, som for eksempel Schorfheide, Tucholaskogen og Rominckaskogen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]